«Men ingen billettør kom, og da skjønte vi hvorfor passasjerene nærmest hadde kappløpt om bord og rett til billettluken for å kjøpe billett»

Av
DEL

MEININGARVi bor i Bergen, og da min kone og jeg skulle besøke en venn på Husnes, besluttet vi å ta Norled sin hurtigbåt istedenfor å bruke bil.

Reisen gikk med båt fra Flesland til Sunde hvor vi skulle bli hentet. Båtturen tok ca. en time og femti minutter inkludert tre anløp og båtskifte på Leirvik.

Kappløp

Vel om bord, satte vi oss ned og ventet på at billettøren skulle komme for å ta billett. Men ingen billettør kom, og da skjønte vi hvorfor passasjerene nærmest hadde kappløpt om bord og rett til billettluken for å kjøpe billett. Jeg skjønte jo også hvorfor de hadde det så travelt; de ville komme seg snarest mulig på plass i stolene før båten kom ut på åpne fjordstykker som Korsfjorden og Selbjørnsfjorden.

Denne fredagen var det pålandsvind med ganske store bølger, og det var derfor vanskelig - særlig for eldre - å holde balansen mens de ventet på å få løst billett, noe vi selv kunne se.

I etterkant har jeg blitt fortalt at hvis noen ved kontroll ikke hadde billett, vanket det bot. En eldre dame opplevde nettopp det; hun våget ikke gå til billettluken fordi båten slingret, og ville vente til de kom i smulere sjø, men bot ble det!

Annen praksis

Jeg reiser mye med hurtigbåt, og da spesielt på Helgelandskysten der blant annet trafikkselskapet Boreal har konsesjonen. Der blir passasjerene informert om sikkerhetsbestemmelser og bedt om å ta plass og bli sittende ved urolig sjø. Billettøren går rundt og krever inn billett.

Som mangeårig skipssjef må jeg si at jeg reagerte nærmest med vantro på praksisen som Norled har på sine hurtigbåter. Det er rett og slett dårlig sjømannskap, og brudd på all elementær sikkerhet på sjøen.

Jeg prøvde å få i tale direktørene i både Skyss og Norled, men det var ikke mulig når de hørte hva jeg ville spørre om. Vedkommende jeg til slutt fikk i tale kunne fortelle at praksisen med salg av billetter, var for å spare penger. Jeg svarte at jeg ikke kunne se hvilke økonomiske fordeler det ga med en trygt sittende billettør mens passasjerene på vaklende ben ventet på å bli ekspedert. Vedkommende svarte at de ikke hadde fått klage tidligere, men de «skulle nevne det for ledelsen».

Turen kostet for meg og min kone – vi er begge pensjonister - 392 kroner. Jeg reagerte på den dyre billetten. Til sammenligning koster en tur fra Vega til Sandnessjøen vel 100 kroner, og reisen tar omtrent samme tid som strekningen Flesland – Sunde, en time og femti minutter. Hvordan kan billettprisen være 100 prosent dyrere med nesten samme reisetid?

Politisk bestemt

Ringte Skyss, som har konsesjonen på Hardangerruten og spurte hvorfor billettprisene kunne variere så mye med samme reiselengde. Skyss svarte at billettprisene var politisk bestemt. Neste telefon ble derfor til Fylkeskontoret i Hordaland med samme spørsmål. Her ble jeg satt fra den ene saksbehandleren til den andre da ingen kunne svare på spørsmålet. Jeg mistet til slutt tålmodigheten og forlangte at noen skulle svare meg. Jeg fikk til slutt en funksjonær, Leif Rosenlund, i tale. Han kunne fortelle at ja, det var Fylkeskontoret som hadde bestemt billettprisen på over hundre kroner pr. time. Når jeg hevdet at dette var merkelig når en fem timers reise med hurtigbåt fra Bergen til Selje kostet 430 kroner for en pensjonist, som vil si 86 kroner per time. Her var svaret at den prisen var bestemt av Fylkeskontoret i Sogn og Fjordane. Med andre ord avhenger billettpriser på hurtigbåter i hvilket fylke de opererer, noe Rosenlund bekreftet var riktig.

Jeg ringte til slutt Sjøfartsdirektoratet og anbefalte flere kontroller av selskaper med konsesjon for frakt av passasjerer.

Einar Ebbesen


Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags