Kvinnheringen har starta ein eigen innsamlingsaksjon til Kreftforeningen. Gi ditt bidrag her.

37-åringen har jobba som studiesjukepleiar ved avdelinga sidan 2009. Posten vart oppretta to år tidlegare. På avdelinga jobbar det i dag seks sjukepleiarar og éin lege.

– Vi jobbar med utprøving av nye legemiddel og medisinsk teknologi. Klinisk forsking er viktig for utviklinga av nye medikament og behandlingsformer. Det gjer at den medisinske verda går framover, seier Våge til Kvinnheringen.

Ved avdelinga har dei per i dag rundt 35 studiar gåande, med totalt 320 pasientar tilknytte til desse. Jobben til Torill, og dei andre på avdelinga, er variert, og inneber alt frå førebuing, gjennomføring og oppfølging av kliniske studiar.

Hit kjem pasientar frå heile Norge for å få behandling. Avdelinga veks, og studiane blir stadig meir komplekse.

– Behovet for forskingsverksemd har auka. Her jobbar vi hovudsakleg med forsking på kreft gjennom studiar. Kliniske studiar kan sjåast på som eit ekstra tilbod til pasientar som oppfyller krava for å vera med. Det er svært viktig for oss å ivareta pasientane. Her gir vi dei god oppfølging, fortel ho.

Ikkje for alle

Etter større medieoppslag om nye behandlingar og suksesshistorier, kjem det ofte telefonar frå folk som etterspør deltaking i studiar, ifølgje Våge.

Kvar studie har ein lege med det overordna ansvaret. Ei gruppe legar og sjukehuset sin forskingssjef tek avgjersla om kva studiar som skal gå, i tett samråd med spesialistar ved sjukehuset. Det kan for eksempel skje ved at ein lege ønskjer ein bestemt studie. Dermed vil pasientar med same diagnose, tilknytte sin moderpost på sjukehuset, få høve til å vera med – så lenge studiekrava er tilfredsstilte.

Immunterapi vart teken i bruk i ein studie ved forskingsavdelinga på Haukeland for første gong i 2013. Etter det har det kome fleire og fleire behandlingar gjennom ulike studiar.

– Immunterapi er i vinden, kan vi seia. Det er for augneblinken eit sat-singsområde, og det skjer på fleire ulike diagnosar. Det kan ha lovande effekt på ein del pasientar og diagnosar. Men det er ikkje så enkelt som ein av og til kan lesa om i media. Det er ikkje slik at nye behandlingar har effekt på alle, eller at den er fri frå uheldige biverknadar. Så enkel er ikkje den medisinske verda, fastslår Våge.

Klinisk forsking

Kunnskap frå laboratoriet kan ikkje umiddelbart takast i bruk i behandling, og gode idear må testast for å undersøkja kva effekt ein kan forventa hos pasientar. Klinisk forsking involverer pasientar eller pasientmateriale, og har som mål å gjera direkte forbetringar i diagnostikk, behandling og pleie av kreftpasientar. Klinisk forsking inkluderer også kliniske studiar der ein testar ny behandling på frivillige pasientar. Målet er å undersøkja om nyutvikla behandling er betre enn den som allereie er i bruk.

Studiane er delte inn i fire fasar. Sjølv om eit legemiddel i teorien skal verka på menneske, og det er bevist verknad på dyr, så må det prøvast ut grundig for å sikra at det er trygt for menneske, og at ein har nytte av det. I fase éin testar ein legemiddelet for første gong på nokre få menneske, for å sjå om dei involverte toler det. Deretter går ein over i ein fase med studiar på små pasientgrupper som ein trur vil ha hjelp av den aktuelle behandlinga. Her ønskjer ein å finna fram til ein dose som dei fleste brukarane har effekt av utan å få for plagsame biverknadar.

Jannicke Eide Skår er i fase to av studien ho er med på, og er ein av dei heldige som har hatt god effekt av behandlinga. I fase tre blir fleire personar testa. Der er føremålet å dokumentera effekten ein har funne i tidlegare fasar, kartlegga biverknadar, samt å finna nytten framfor standardbehandlinga. Nokre studiar er opne, andre er hemmelege, slik at verken legen eller studiepasienten veit om ein får legemiddel under utprøving eller standardbehandling. Firmaet sitt mål er å få marknadstillating for legemidlet sitt.

www.clinicaltrials.gov er ein database med ulike kliniske studiar frå heile verda.