– En reise i noe av det beste Pink Floyd lagde

NØGD: Konsertgjengar Roar Eivik rosar tribute-konserten i hega opp i skyene.

NØGD: Konsertgjengar Roar Eivik rosar tribute-konserten i hega opp i skyene. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meiningar:I juni 1989 hadde jeg den store glede av å oppleve Pink Floyd - Roger Waters live i Tyskland. Gleden var ikke noe mindre 16 februar. Det flotte musikkmiljøet på Husnes har jeg flere ganger fått muligheten til  å oppleve. HusnesRock og den forrige «tribute-konserten» til Pink Floyd er to gode eksempler på dette.

To takter ut i den første låten hørte jeg noe kjent, takket være et flott arrangement av dirigenten for Husnes Musikklag, Clive Anderson. Jeg ble nok en gang imponert over hva enkelte mennesker klarer å få til med musikk. At det går an!  Fortsettelsen var for meg en reise i noe av det beste PF lagde. Og for noen reiseledere dere stilte opp med!

Å rangere konsertopplevelser kan være vanskelig, men at denne for meg havner i det øvre sjikt er åpenbart. Alle som var så heldige å få ta del på fredag gav sitt synlige bevis på det med stående ovasjoner. Det er så fortjent, så fortjent. Jeg ser heller ikke bort fra at enkelte tårer ble felt i ren begeistring. Introen til «Run like hell» har jeg knapt hørt bedre. Er det fra denne tittel «GAA PAA» har hentet navnet sitt, det betyr jo omtrent det samme.

Når så konserten avsluttes med «Comfortably numb» var vi alle veldig komfortable og numme og hadde nok gjerne hørt enda mer av den flotte musikken og framføringen.

De som står bak og korer får dessverre altfor sjelden den kredit de fortjener. De fem jentene som hadde jobben fredag leverte til de grader. Det samme gjelder «skolejentene» i «Another brick in the wall part 2». Som å se «The wall». Fantastisk levert. Dette viser jo at Husnes ikke behøver å være bekymret for at den oppvoksende slekt ikke skal kunne føre musikktradisjonene videre.

Å lage arrangement til låter av PF må være interessant. Clive Anderson og de andre har i så måte gjort en glimrende jobb. Alle er vel ikke helt klare over hvilket arbeid og hvilken musikalsk fingerspitzgefühl som kreves for å få til et resultat på det nivået som her ble vist. Gruppen PF besto av fire medlemmer. Ifølge Kvinnheringen var det i overkant av femti som var med på konserten. All ære til alle dere som deltok, dere gjorde meg og alle andre glade på musikkens vegne.

Mange av oss har hørt begrepet «hoppe etter Wirkola». Jeg har hørt senterlederen spille tidligere. Jeg vil ikke si at han stiller Roger Waters i forlegenhet, men godt basspill er alltid godt å høre. Den klarte du bra, herr Jakobsen. Gitaristene, i alle fall en av dem, fikk jeg etter konserten gitt min uforbeholdne ros til. Dere to andre leverte også varene, til de grader. Guttene med stikkene sørget for et herlig driv konserten igjennom. Å se en keyboardist kose seg slik bak tangentene er det ikke ofte man opplever. Snakk om musikkglede!  Nesten synd at han fikk bare en mulighet til å briljere.

Å skulle formidle den vokale delen av PF er ikke lett å få til. David Gilmour har jo en særegen stemme. Dale-gutten, Kloster-guten og Røstbø-gutten klarte det med glans! Tenk å ha en musikkskolerektor/saxofonist som dere har i Kirill Zimin, for en kapasitet! Send barna deres til musikkskolen umiddelbart!!

Clive Anderson må nevnes nok en gang. Måten han arrangerte musikklagets bidrag på tar jeg av meg hatten for.

Det å få stelt i stand et arrangement av denne størrelse krever mer enn musikere og korister.

Lyd og lys har alltid vært en stor del av et PF-show. De som bidro med dette trakk så desidert sin del av lasset. Takk også til dere.

Vi er svært glade for å være i kinosalen denne kvelden, og fikk tatt del i et fantastisk kulturarrangement.

Alle trenger vi innimellom påfyll av kulturell art. Det påfyllet vi fikk på fredag holder lenge, håper også at andre føler det på samme måten.

Takk alle sammen for den tid dere har brukt for at vi andre skulle få en fantastisk fredag.

Artikkeltags