– Lærarane seier nei. Trass høgare lønnsramme enn frontfaget, har vi fått ein profil som ikkje treffer lærarane. Lærarane var lønnstaparar i fjor og på både kort og lang sikt. Likevel vel KS ei skisse som ikkje treffer lærarane, sa forhandlingsleiar Steffen Handal i Unio umiddelbart etter at kommuneoppgjeret var i hamn tysdag ettermiddag.
Formelt skal løysinga behandlast i sentralstyret, men NTB får opplyst at det er heilt usannsynleg at det skal ende på ein annan konklusjon enn den Utdanningsforbundet trekte tysdag.
Forbundet kjem på til å tre ut av semja og ta ut medlemmene sine i streik så fort fredsplikta er over om rundt to vekers tid, opplyser Unio til NTB.
Fleire seier nei
Også Skolenes landsforbund vender tommelen ned for den forhandla fram løysinga, og varslar streik om fjorten dagar. Lektorlaget seier også nei. Skissa gir ikkje tilstrekkeleg reallønnsvekst og etterslepet er for stort, ifølgje leiar Helle Christin Nyhuus i Norsk Lektorlag
– Sentralstyret vårt skal i samråd med fylkesleiarane ta stilling til forslaget til riksmeklaren, seier ho.
Når Unio som hovudsamanslutning likevel vel å seie ja til skissa til meklaren, er det mellom anna fordi ho gir auka byrjarlønn, prioriterer dei med lang ansiennitet og hentar inne noko av lønnsetterslepet i offentleg sektor.
Gir auka kjøpekraft
Meklinga i offentleg sektor har gått føre seg sidan laurdag formiddag. Over 13 timar på overtid kunne partane saman fortelje at den varsla streiken var hindra. Avtalen har ei ramme på 3,84 prosents lønnsvekst. Det vil gi alle tilsette eit sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.
Det er hovudsamanslutningane LO, Unio, YS og Akademikerne som har forhandla med KS om lønnsoppgjeret. Løysinga skal ut til uravstemming.
Trass motstanden mot løysinga, også i LO-forbundet Skolenes landsforbund, meiner leiar Mette Nord i LO kommunes at LO-forbunda har fått gjennomslag for dei viktigaste krava dei hadde då lønnsoppgjeret starta.
– Gjennom meklinga har vi vorte samde med arbeidsgivar om ein avtale som sikrar medlemmene våre auka kjøpekraft, og som har ei god fordeling mellom dei ulike yrkesgruppene i kommunesektoren. Vi meiner dette er eit rettferdig og godt lønnsoppgjer for heile laget, seier LO Kommunes leiar, Mette Nord.
Avtalen inneber mellom anna at det blir gitt eit løft for tilsette med kort ansiennitet, der satsane blir heva ytterlegare, poengterer ho.
Huset låg ute til 6,2 millionar – så kuppa nokon visninga: – Har fått ein del skuffa telefonar
I tråd med frontfaget
Mette Nord legg vekt på at avtalen er i tråd med frontfagsmodellen. Ho seier at ramma i kommuneoppgjeret er høgare enn ramma i årets frontfagsoppgjer, fordi avtalen tek inn etterslep frå lønnsoppgjeret i fjor. Då kom kommunetilsette dårlegare ut enn tilsette i industrien.
Meklinga har vore «ekstremt krevjande», medgir arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i arbeidsgivarorganisasjonen KS.
– Vi meiner partane i fellesskap har klart å vareta viktige krav frå alle partane, og har mellom anna fått på plass både auka tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for nokre stillingsgrupper med lang utdanning, hovudsakleg lærarar. Eg er svært fornøgd med at konstruktiv mekling har ført til ei løysing som er anbefalt av alle, seier Gangsø.
Akademikarane fornøgd
Anne-Gro Årmo og Bjørn Are Sæther har representert Parat i YS' forhandlingsutval med KS. Begge er glade for å ha komme fram til ei løysing i ei svært krevjande mekling som vart avgjord mange timar på overtid.
– Med ei ramme på 3,8 prosent ligg vi noko over årets frontfagsoppgjer, det var viktig for oss, i og med at KS kom noko dårlegare ut enn frontfaget i oppgjeret i fjor, seier Anne-Gro Årmo som til dagleg er forbundsleiar for Tannhelsesekretærenes Forbund.
For dei fleste av Akademikernes medlemmer, bortsett frå lektorane, blir det gjennomført lokale kollektive forhandlingar på kvar enkelt arbeidsplass som vanleg utover året. Det skal nedsetjast eit partssamansett utval som skal vurdere korleis dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og behalde kompetanse. Det er Akademikerne fornøgd med.
– Lokale kollektive lønnsforhandlingar gjer at arbeidsgivarar kan bruke lønn for å både behalde kompetente folk og rekruttere nye høgt utdanna som kommunane treng for å løyse oppgåvene til det beste for innbyggjarane, seier Tonje Leborg.