Planer om riving av gammel låve i kultur-historisk område på Undarheim gard

GÅRDSHUS: Gårdshus og uthus på Undarheim gard. (Foto: J. M. Røsseland 2019).

GÅRDSHUS: Gårdshus og uthus på Undarheim gard. (Foto: J. M. Røsseland 2019).

Av
DEL

MEININGAR

Den 13. juni 2019 ble det kjent at kommunedirektøren i Kvinnherad kommune har gitt rammeløyve til å arbeide med riving av den gamle låven på Undarheim gard som ligger tett ved regionsenteret i Kvinnherad. Søknaden kom fra Prosjekt Konsult Kvinnherad på vegne av nåværende eier, Hydro Husnes, hvor den Norske stat har store eierandeler. Bakgrunnen for søknaden var dårlig vedlikehold av låven med de konsekvenser dette har påført bygget. Det ble også kjent at Kvinnherad kommune ikke informerte Hordaland fylke om rivningsplanene i dette kulturområdet, slik loven krever.

Historikk:

Undarheim gard på Husnes er en eldgammel gård. Den går tilbake i skattematrikkelen fra 1647, men selve gården ble til i jernalderen, og er av de eldste i Kvinnherad. Den var tidligere underlagt kirke/konger, og da med leiglendinger fra bygdene omkring som arbeidskraft på gården. Låven er stor og T-formet med silo, og ser fra forsiden ganske velholdt ut. Utenifra ser den også svært solid ut, og store deler av låven er i mur (se bilde). Den ligger på en høyde noe ovenfor gårdshuset på samme grunnen som låven lå fra gammelt av. Det ble bygget ny låve på den samme tomten mellom 1816-17. En er også kjent med at det ble bygget til en ekstra etasje på låven i ca. 1881. Nedenfor låven ligger det staselige gårdshuset hvor blant andre vår store nasjonale forfatter Jonas Lie bodde med sin familie i en lang periode fra 1846 . I den tiden da far til Jonas Lie var embetsmann der, var også tingretten i Sunnhordland på Undarheim gard. I en park i nærheten er det satt opp en statue av Jonas Lie og hans kone Thomasine som også bodde på gården i en periode.

Undarheim gard har en rik og mangfoldig kulturhistorie, og bygdene omkring har hatt en sterk tilknytning til stedet i flerfoldige generasjoner. Fra 1791 ble gården sete for embetet til sorenskrivere i Sunnhordland, og der ble bygget embetsmannshus.(gårdshuset). Den ble også utlagt som offisergård, og det ble bygget korpsjefshus med eksersersplass. På bakgrunn av den rike tilgang på naturressurser og beliggenhet har Undarheim gard vært et verdifull sted til livsopphold for mange av innbyggerne i årenes løp. Gården utviklet seg til et bygdemiljø med sterke kulturelle tradisjoner og historie. Her ble senere etablert en husmorskole på gården i 1888, og på Undarheim gard etablerte fylket dyreutstilling (fesjå ), hvor det ble utstilt husdyr fra hele landet over mange år. Undarheim gard utviklet seg frem til 1960-årene til en liten bygd med både postkontor, dampskipskai, telegrafstasjon og en landhandel. Undarheim ble dermed også viktig for bygdene omkring. Husmennene kjøpte gradvis ut småbruk fra gården, og selv under den største utvandringen til Amerika var folketallet fra Undarheim gard mellom 80 og 90 personer. Mesteparten av det som i dag er utbygget og som vi nå kjenner som Husnes regionsenter med områdene omkring, kommer fra denne tradisjonsrike gården. Enkelte tegn bakover kan også tyde på at Undarheim gard har strukket seg enda lenger. Den må altså da ha vært en uvanlig stor gård, og forklarer noe av den sterke tilknytningen den lokale befolkningen har hatt til stedet helt frem til våre dager.

I begynnelsen av 1960-årene ble dette samfunnet bokstavelig talt utsatt for et fysisk/kulturelt jordskjelv. For å bygge Nord-Europas lengste fabrikk på Undarheim gard ble det ekspropriert 933 dekar areal, 64 grunneiere ble berørt, 23 bygninger måtte fraflyttes og ble revet, og 80 mennesker måtte forlate hjemmene sine.

Et stort antall nye innbyggere kom fra hele landet og måtte bygge opp et helt nytt samfunn fra grunnen av.

På Undarheim gard ble noe av den beste matjorden i fylket tatt til å bygge dette gigantiske industribygget, og i løpet av kort tid ble gamle kulturområder jevnet med jorden. Det eneste som ble igjen av denne unike kulturhistorien til Undarheim er nå det gamle gårdshuset med uthus og låve. Gården var noen år i privat eie for så å bli kjøpt av Sør-Norge Aluminium, som restaurerte fint det gamle embetsmannshuset bakover i tid. Huset fremstår nå som et symbol på Undarheim (nå Husnes ) sin rike historie gjennom tidene. De åpnet huset for lokalbefolkningen med konserter og lignende. Samtidig stilte de den gamle låven fra 1816 til disposisjon for innbyggerne til hestestell og rideaktiviteter. I 2014 ble Sør-Norge Aluminium overtatt av Norsk Hydro, hvor den norske stat har store eierandeler. Siden har det vært lite aktiviteter i gårdshuset, og låven fra 1816 er dårlig vedlikeholdt som tidligere beskrevet. Omgivelsene omkring har fremdeles en uslåelig vakker natur, og fra låveområdet er det storslagen utsikt over store deler av Husnes-regionen.

Området med låven og gårdshuset er på rundt 7-8 mål. Mye av dette er dyrket mark, og området er omkranset av store, gamle trær. Det grenser til hovedveien ovenfor Husnes kyrkje, og fra veien opp til gårdshuset går en vakker allé. Den ble plantet av foreldrene til Jonas Lie på siste halvdel av 1800-tallet. Det er funnet flere fornminner på gården, med blant annet graver fra 500 år e.K.

Det må bemerkes at i sakspapirene fra kommunen er det flere mangelfulle og delvis uriktige historiske opplysninger. Dette kan skyldes at den ikke var registrert i SEFRAK sammen med gårdshuset da dette ble registrert som kulturminne. Det er uvisst om hvorfor låven den gang ble holdt utenfor. Jeg viser ellers til boken «Mellom embetsmenn og bygdefolk på Undarheim» av Jostein Røstbø. På Undarheim gard har det bodd mange statsansatte, embetsmenn og militære i årenes løp. De var ofte de eneste som var skrivekyndige i tidligere tider, og de var flinke til å dokumentere. Vi har derfor uvanlig mange sikre dateringer fra denne gamle gården.

Dette lille området er altså det eneste som er igjen av Undarheim gard, og det eneste som er igjen av en gammel og synlig kulturhistorie på Husnes, nå regionsenter i Kvinnherad. Her er sterke reaksjoner fra innbyggerne mot rivingsplanene. I flere tidligere stedsanalyser (med representanter også fra kommunen) ble det tilrådet å gjøre store deler av områdene her til kulturhistorisk område, men uten at dette ble tatt hensyn til. Men flere av innbyggerne har derfor likevel trodd at denne aktuelle delen var fredet eller ivaretatt på annen måte. Det har ellers vært liten interesse fra folkevalgte og de ansatte i kommunen for bevaring av kulturminner i denne delen av Kvinnherad. Dette er noe uforståelig da Husnes med sin historie fra 1960-årene er den delen av kommunen som har det største behovet for en felles kulturhistorie bakover i tid. Som kjent gir en felles kulturhistorie også en felles identitet. Dette blir viktig for en god utvikling for Husnes regionsenter, og også for den generelle delen av Husnes-regionen og Kvinnherad kommune. Det er flere av innbyggerne som i det siste har tatt til orde for å få til et sommerspill fra, og på, denne gården. Og da med fokus på Jonas Lie og Thomasine fra den tiden de bodde på Undarheim. Med tanke på at Jonas Lie var en av våre største forfattere fra den tiden han levde i , vil det da være av nasjonal interesse som alle kan enes om, uavhengig av hvilken landsdel de kommer fra. Uten låven vil dette historiske området bli mye fattigere. Gårdshuset og låven hører sammen med resten av dette kulturlandskapet. Sett i lys av den rike forhistorien til stedet, tett sammen med den nye utviklingen og totale omveltingen fra 1960-årene, så mener en at dette område på Undarheim gard i Kvinnherad kommune er av stor lokal/regional kulturverdi. Enkelte hevder også at stedet kan være av nasjonal interesse. Da på bakgrunn av alle de statelige aktivitetene som har vært på gården opp igjennom tidene. Og også med tanke på vår store litterære forfatter som har hatt tilknytning til gården .

Jeg ber om at Hordaland fylkeskommune i samarbeid med de folkevalgte i Kvinnherad kommune går inn for en form for bevaring/fredning av hele det samlede området, med den dyrkede marken, låve og gårdshus. Det legges også til at forslag om dette er sendt inn til planprogrammet «Kvinnherad 2050 – Arealdelen».

Jorunn Marit Røsseland


Artikkeltags