«Byggesak i Halsabrotet, Uskedalen, og klagerett»

Av
DEL

MEININGAR: Hilde Kjelstrup i forvaltingsavdelingen i kommunen uttaler i saken som stod på trykk i Kvinnheringen på onsdag, at en har rett til å klage på vedtaket.

Da er min kommentar at det har vi prøvd, men det er ikke lett å nå frem med en klage når kommune-administrasjonen innstiller positivt overfor forvaltningsutvalget. Uten å ta med flere av de argumentene vi synest er mest vesentlige for saken. De skriver at boligen holder seg innenfor avstandskravene til nabogrensen. De vurderingene som er gjort i 1997 vil ikke automatisk bli lagt til grunn ved byggesaksbehandling i 2019. Kommunedirektøren skriver også at tiltakshaver har byggerett på tomten siden den er utlagt til boligtomt. Avstandskravene er oppfylt, og naboene sine merknader til tap av utsikt, sol og lys, er ikke så vesentlig at saken ikke kan godkjennes. I tillegg finnes det ikke noen juridisk bindende byggelinje, som er et uttrykk de bruker.

Så da spør vi: Hadde ikke vi den samme byggeretten da vi bygget i 1997 og først ønsket å heve huset opp til høyde med tilkomstveien? Da vi fikk nei til dette ønsket om å flytte huset frem med to meter på tomten. Vi fikk nei til dette også av byggesaksbehandler, med begrunnelse i at alle husene skulle ligge på linje. Så nå er det bygget fire hus og en grunnmur på en helt rett linje i dette byggefeltet. Dette er noe kommunen har håndhevet uten at de nå kjenner til dette. Det er den samme reguleringsplanen som gjaldt i 1997 som nå. Det at vi andre har måttet tilpasse oss disse retningslinjene vil nå forsterke de ulempene vi vil få ved at det omsøkte huset blir tillatt både hevet og flyttet fire-fem meter frem på tomten.

Vi finner det også merkelig at en ved å søke om å få rive en grunnmur som byggeløyve er gått ut på innenfor det regulerte området i Halsabrotet, får opphevet en etablert byggelinje. Kommunen kaller dette nå for en ubebygget tomt som er nullstilt, når kommunen i 2018 vedtar en ny kommuneplan som gjelder for det samme området, som de har tatt med en paragraf (2.11.1.) som omhandler bla. byggelinjer ved fortetting av eksisterende utbygde områder for bustader. Her står det blant annet at en som hovedregel skal underordne seg eksisterende byggelinjer, volum, takform, og gesims-/mønehøyder. Merker meg at her står det ingenting om at det skal være en juridisk bindende byggelinje, men det holder med en eksisterende byggelinje – noe vi mener vi har her i Halsabrotet med de tidligere nevnte husene.

Mye av hensikten med denne bestemmelsen vil etter min mening falle bort, hvis en kan få opphevet en tidligere pålagt byggelinje ved å søke om å få rive en ferdig bygget grunnmur som byggeløyvet er gått ut for, samtidig som saksbehandler i kommunen forklarer at i Halsabrotet skal reguleringsplanen og kommuneplanen gjelde sammen. Men ved motstrid i plankartet skal kommuneplanen som er den nyeste gjelde fremfor reguleringsplanen.

Det er heller ikke så lett å kommunisere med kommunen. Ringer du må du forholde deg til telefontider, og du må ringe på rett dag. Sender du skriftlig spørsmål kan det ta over fire uker å få svar på noen enkle spørsmål, mens du må forholde deg til kortere og absolutte svarfrister. En har to uker på å svare og begrunne en merknad på et nabovarsel, og tre uker på å klage på et vedtak i forvaltningsutvalget. Hvis du ikke svarer innen fristen sier du deg enten enig i tiltaket, eller så blir klagen forkastet. Så har du spørsmål til kommunen med et par oppfølgingsspørsmål, kan saken i verste fall være vedtatt og byggingen i gang før du har fått et svar fra kommunen.

Så det å klage på et vedtak gjort i Kvinnherad kommune er ikke så enkelt som det høres ut som.

Terje Rød

Uskedalen

Les Kvinnherad kommune si forklaring i saka og meir her:

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags