Nå også på det kommunale plan. Jeg leste innslaget om uføre i kommunale bustader i Kvinnheringen onsdag den 26. september 2018, «Bebuarane fortviler over dårlig standard og dobling av husleiga».

Det kommer frem at leilighetene bærer preg av fuktskader og sopp, og at vedlikeholdet ikke har vært utført på de 27 årene da disse leilighetene ble bygget.

Vi har sett at staten har skjært ned på mange goder de uføre tidligere fikk, deriblant forsvant bostøtten som var kjærkommen for mange. Da uførereformen trådde i kraft i 2015, ble bruttoinntekten hevet (fordi skatteberegningen ble endret) og når man da søkte om bostøtte, fikk nesten ingen det (selv om nettoinntekten var den samme). Så denne ekstrainntekten er nå borte.

Nå er altså våre folkevalgte i vår egen kommune også ute etter de svake. Dette kan vi ikke finne oss i. De fleste som bor i kommunale boliger, har ikke mulighet til å kjøpe seg en egen bolig og er dermed prisgitt kommunens godvilje. Mange av dem kan heller ikke tale sin egen sak. Jeg har sjekket en del om lover og regler rundt dette med kommunale utleieboliger og ser at det ikke er noen egne regler for kommunen, og at det er Husleieloven alle forholder seg til. Så hvilke prinsipper har kommunen valgt å legge seg på, med tanke på gjengs leie? Har kommunen brukt takst ved fastsettelse av gjengs leie? Kommunen kan bruke selvvalgte prinsipper når det gjelder leienivået, så lenge leien ikke blir urimelig. Hadde jeg vært på leiemarkedet og sett en leilighet med dårlig standard til høy leiepris, hadde jeg snudd i døra og funnet noe annet. Dette kan ikke de uføre gjøre, noen av de uføre har bodd i disse kommunale leilighetene i nesten 30 år, andre noe mindre tid. Hva er fremtidsplanen til kommunen for disse? Skal de bo på gata, skal de uføre igjen bo på institusjon, eller skal de flyttes hjem til de pårørende?

Allerede i dag sliter de uføre økonomisk. La ikke Kvinnherad kommune bli en forskjells-kommune hvor de svake blir neglisjert. Vi har mer enn nok av det ellers i samfunnet, ikke la det skje her også!

Gjengs leie, Husleielovens § 4-3, regelen handler egentlig om tilpasning (justering) til gjengs leie, men definerer også hva gjengs leie er. Har leieforholdet vart i minst 2 år og 6 måneder uten annet enn konsumprisregulering etter §4-3, kan begge parter uten oppsigelse sette frem krav om at leien blir satt til gjengs leie. Tilpasning av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk 6 måneder etter at det er satt frem skriftlig krav om det, og tidligst 1 år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir ikke partene enige om hva som er gjengs leie, kan hver og en av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i §12-2. Hver av partene kan også kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Takstnemnda skal bestå av 3 medlemmer og oppnevnes av tingretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Man kan også kontakte Husleietvistutvalget i Hordaland på tlf. 55 55 09 00.

Før endring av utleiekostnadene til gjengs leie, er det på sin plass at leilighetene i det minste blir utbedret til dagens standard.

Håper kommunen gjør endringer i dette absurde vedtaket og tar høyde for at det er helt urimelige utleiepriser. Ellers foreslår jeg at de det gjelder og de pårørende tar denne saken videre. Jeg støtter de uføre i denne saken, og håper våre folkevalgte med flere velger å gjøre det samme.


Gunnhild Sæbø,

Valen.