Skap trivsel i regionsenteret

(Illustrasjonsfoto frå arkivet).

(Illustrasjonsfoto frå arkivet).

Av
DEL

MEININGAR:

Husnes er regionsenter for Kvinnherad. I den forbindelse er det mye som kan gjøres for at tettstedet skal bli en bedre plass å bo på. Men for å få til en trivselsskapende utvikling, må alle gode krefter spille på lag. Oppfordringen om å ta del i denne utviklingen går til politikerne, kommuneadministrasjonen, næringsdrivende, huseiere, grunneiere og, ikke minst, til hver enkelt innbygger.

Først retter jeg oppmerksomheten mot en kommunal tomt på Husnes. Tomten strekker seg fra Husnes bedehus og brannstasjonen, nedover til gamle Undarheim skule og videre til Coop-bygget og Kvinnheringen.

Dette området er spesielt. Bak den gamle skogen ligger det siste kulturområde som er igjen i Bogsnes og på Undarheim. Her ligger Bogsnes-gården med det fine gårdshuset oppi bakken. Her ligger Bogsnesvågen, som har vært en trygg havn for notbruk og andre lokale aktiviteter knyttet til sjøfart, sannsynligvis fra flere hundreår tilbake. Her ligger gamle Undarheim skule fra 1895, senere påbygd, og som fyller 123 år i år. Flere generasjoner i bygdene i Kvinnherad har hatt et forhold til dette bygget. Det er nå søkt om å registrere bygningen som kulturminne.

Videre innover på den gamle bygdevegen finner vi kirken og Undarheim gard med sin spesielle historie.

Åpner en delvis opp skogen her, vil en kunne trekke inn det gamle kulturlandskapet fra Bogsnes/Undarheim mot det «urbane» Husnes. Tenker en på den historiske bakgrunnen til Undarheim/Husnes i 1960-åra blir dette ekstra viktig.

For å vurdere om en skulle gå for bygging av industri på Undarheim, kom det i 1960-åra en sveitsisk direktør for å se på forholdene. Da han så utover Husnes-regionen (gamle Undarheim og bygdene omkring ) sa han omtrent følgende på tysk: «Men dette er da et vidunderlig vakkert område. Vil ikke stedet egne seg bedre for utvikling av turisme?»

Men industri ble det. Og for å bygge Nord-Europas lengste fabrikk på Undarheim i 1960-åra, ble det ekspropriert 933 dekar areal, 64 grunneiere ble berørt, 23 bygninger måtte fraflyttes og 80 mennesker måtte forlate hjemmene sine mer eller mindre frivillig. Dette gjør noe med den lokale identiteten. Ikke bare til de som måtte flytte, men også til de nye innflytterne som kom og skulle bygge opp et samfunn nærmest fra grunnen av. Gevinsten til innbyggerne i Kvinnherad er store skatteinntekter fra Husnes-regionen (gamle Undarheim).

I det aktuelle kommunale kulturområdet Bogsnes/Undarheim er det mye gammel skog. Å bevare en del av de eldste trærne med tanke på det kulturlandskapet de befinner seg i her, må bli viktig fremover. Selv om området er sentrumsnært, skal det allikevel tas hensyn til de kultur-

historiske omgivelsene. Området her er regulert til boliger og næring. Ved en utbygging er lovverket klart. Refererer her til Plan- og bygningsloven, Kulturminneloven og Naturmangfoldsloven. Lovene stiller blant annet krav til kvalitet og arkitektonisk utforming og skal tilpasses det kulturelle landskap. Loven gjelder også på kjøpesenter og tettsteder. Det er de folkevalgte sitt ansvar at lovverket bli fulgt opp.

Eldre trær er et imponerende syn. Det er vel få som ikke blir berørt av dette når de går under de mektige trærne i baronihagen. Gammel skog gjør en jobb som de fleste ikke vet så mye om. Insekter, sopp og mose i eldre trær er livsviktige for vårt økosystem.

Men skog og eldre trær har også mange andre positive virkninger på mennesker og miljø. De fanger opp forurensing og demmer opp for flom, noe som er svært aktuelt i våre dager. Fjerning av eldre skog øker altså drivhuseffekten på flere måter. Minner om store flommer i Rosendal i 1940, og som også krevde menneskeliv.

Vi trenger «en forskjønning» av Husnes-regionen/Husnes sentrum. Dette kan gjøres ved blant annet i første omgang å gjøre områder grønnere ved bevaring av mest mulig vegetasjon i og omkring sentrum. Og med oppmykning av de asfalterte områdene. I dette ligger også å trygge

overganger for gående, og å legge forholdene til rette for en gågate. Og ikke minst å fokusere på å sette krav til det visuelle og estetiske ved videre planlegging i sentrum og hele Husnes-regionen.

Næringsbyggene i Husnes sentrum er i en særklasse. Av personer i og utenfor kommunen blir de ofte omtalt som fabrikkbygninger. I tillegg er store deler av området omkring preget av dårlig stell og vedlikehold. Det er dårlig reklame for et sentrum/regionsenter. Dette er et område som i utgangspunktet hadde de aller beste forutsetninger for å lykkes med en god utvikling av både bygningsmassen og de omkringliggende omgivelsene.

Husnes har nesten alt en kan ønske seg av nydelig beliggenhet og storslått natur. Et stort, åpent og fritt landskap med utsikt til fjord, fjell, vann, en frodig vegetasjon og Undarheimslio med sin grønne barskog. I passe avstand fra sentrum ligger gårdsbruka med sine muligheter for utvikling. Økologisk jordbruk, fruktdyrking, gardsturisme med mer. Og ikke minst Opsangervatnet, som nå begynner å komme til syne med sin fine

tursti og alt som som ellers finnes her av potensiale fremover. I nærheten av Opsangervatnet finner vi den gamle postveien fra 1785. Den er nærmest usynlig fra fylkesvegen og er et fantastisk turområde, godt vedlikeholdt av lokale krefter.

Mange unge i dag er ivrig opptatt av friluftsaktiviteter, natur og naturvern. Det viser seg også nå at de flytter oftere tilbake til steder med sterke kulturelle tradisjoner.

Det som er bra for en bygd er også bra for de andre bygdene i kommunen.

Forutsetninger for å lykkes med utvikling av et godt og trivelig regionsenter må være at en nå omsider spiller på lag med den praktfulle naturen i Husnes-regionen, og har respekt for at en får lov å utvikle denne unike delen av Kvinnherad kommune.


Jorunn Marit Røsseland

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags