(Nettavisen) – Det er helt utrolig at ikke flere av oss binder renta. Det er rett og slett fascinerende, sier en svært engasjert Pål Ringholm i Sparebank1 Markets, regnet som Norges beste kredittanalytiker.
En oversikt fra Holbergfondene viser at bare 1 av 20 nordmenn velger å binde renta, til tross for skyhøy gjeld og stigende renter. Det gjør ekspertene bekymret.
– Vi er blitt en nasjon av gamblere. Sårbarheten er ekstrem med tanke på en renteoppgang, sier Gunnar Torgersen, investeringsdirektør i Holberfondene til Nettavisen.
Disse bør binde renta
Torgersen viser til at etter en lengre periode med fallende renter, peker nå pilene i motsatt retning. Med renteøkning kan mange nordmenn få problemer med å betjene lånene sine.
– Nordmenns gjeld har økt kraftig de siste årene, drevet av boligmarkedet, og mange flere burde binde renta nå, sier Torgersen.
Ringholm mener alle som har lånt mye penger, bør binde renta umiddelbart.
– Har du tre ganger inntekten din eller mer i boliglån, så bør du binde. Det er ikke noe å snakke om, sier Ringholm. Det gjelder tre fjerdedeler av alle førstegangskjøpere og over halvparten av alle boligkjøpere, ifølge tall fra Norges Bank.
– Har du to ganger inntekten din, så bør du også binde, hvis du vil sove godt om natten, sier Ringholm.
Saken fortsetter under bildet.
Privatøkonom og programleder i Luksusfellen, Hallgeir Kvadsheim, mener også en ganske stor andel av boliglånskundene bør binde renta.
– 14 prosent av befolkningen sier i en undersøkelse at de ikke tåler en renteøkning utover étt prosentpoeng. Tatt i betraktning at det bare er seks prosent i den samme undersøkelsen som har bundet renta, så er det et litt uforståelig stort gap her, sier Kvadsheim til Nettavisen.
Lite å tape
Programlederen påpeker dessuten at de som binder renta har lite å tape.
– Det er begrenset hvor mye den flytende renta kan falle på dagens nivå, så det er begrenset hvor mye du kan tape ved å binde renta. Svenskene hatt en negativ styringsrente, men boliglånsrenta er ikke lavere enn i Norge. Bankene skal ha sin avanse uansett, og pengemarkedsrenten er på et visst nivå, sier Kvadsheim.
– Hva er grunnen til at nordmenn er så forsiktig med å binde renta?
– Det har hersket et inntrykk av at fastrente nærmest er gambling, og at flytende rente er det trygge.
– Men er ikke det motsatt?
– Det stemmer. Man trenger ikke å dra lenger enn til norske bedrifter. De tenker annerledes på dette. De bruker fastrente som en buffer for å trygge sine budsjetter og inntjeningsmål. Det er bare nordmenn som tenker annerledes her. Det er veldig ulikt folk på kontinentet, sier Kvadsheim.
Kan tape med flytende rente
Historisk sett har det vært mer lønnsomt med flytende rente, men Torgersen i Holbergfondene viser til at det er ingen garanti for at det vil være det i tiden framover. Grunnen er at de globale rentene nå er i ferd med å snu etter et sammenhengende fall i tretti år.
– Renta har begynt å stige i USA, de lange rentene stiger, og Norges bank har signalisert at renta kommer opp i år. Bare fordi det har vært lønnsomt med flytende rente de siste 20 årene, betyr ikke det at det vil være lønnsomt de neste tjue også. Faktisk er det en rimelig stor sannsynlighet for at det ikke vil være det, sier Torgersen.
Ringholm medgir at det kan være irriterende hvis naboen betaler mindre i rente en periode, men at man ikke bør tenke slik.
– Med fastrente får du en garanti om at du ikke får en renteoppgang, sier han.
Gratis å låne penger
Selv om rentene stiger, er det fortsatt svært lave lånerenter i Norge. Noen banker tilbyr faktisk fortsatt ti års fastrente til under tre prosent. Når du tar høyde for at du får 22 prosent av rentekostnadene dine igjen på skatten gjennom rentefradraget, og trekker fra for inflasjon, normalt 2,5 prosent i året, blir regnestykket svært pent.
– Tar du høyde for rentefradrag og inflasjon, så ligner dette null. Det betyr at det er nærmest gratis å låne penger i ti år, sier Ringholm, som anbefaler å binde for minst denne perioden.
– Du skal binde for en sikkerhet, du er ikke trader, men gjør det for sikkerhet. Du bør binde for minst ti år, sier han.
Bankene taper på fastrente
Både Torgersen, Kvadsheim og Ringholm peker dessuten på et annet forhold som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet, nemlig at bankene tjener mer på flytende rente enn fastrente.
– Binder du renta på tre prosent, så må banken låne penger i et kapitalmarked der renta har steget, og det tjener ikke banken penger på. Så har du en høne å plukke med banken din, er dette en måte å sørge for at de ikke tjener penger på deg de neste ti årene, sier Ringholm.
Norske banker har tradisjonelt ikke vært så gode fastrentetilbud. De har blitt flinkere de siste årene, men det er ikke det som ligger øverst i skuffen til rådgiverne, sier Kvadsheim.
Han viser til at bankene er blitt veldig forsiktige med å anbefale fastrente, fordi de vet at det ikke er en oppside ved å tilby dette.
– Hvis bankrådgiveren anbefaler fastrente, og får rett, så er det sannsynligvis ikke så mye takk. Men hvis rådgiveren tar feil og renta synker, så får banken hele skyllebøtta. Da er valget enkelt for en rådgiver som i utgangspunktet skal være indifferent overfor valgene, sier Kvadsheim. (ANB)