Regjeringen ber bygdeungdom om råd til ny distriktspolitikk

– Hvis distriktene skal være gode steder å bo også i framtiden, må unge som vokser opp på bygda, ha lyst til å investere framtida si der, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Hvis distriktene skal være gode steder å bo også i framtiden, må unge som vokser opp på bygda, ha lyst til å investere framtida si der, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av

Hva skal til for at unge vil bo, arbeide og investere framtida si på bygda? Regjeringen spør bygdeungdom om råd for å lage ny distriktspolitikk.

DEL


Regjeringen la fredag fram en ny stortingsmelding om distriktspolitikk. I det arbeidet vil regjeringen ha unge stemmer med.

– Hvis distriktene skal være gode steder å bo også i framtiden, må unge som vokser opp på bygda, ha lyst til å investere framtida si der. Derfor inviterer regjeringen ti ungdommer til å gi oss ti konkrete råd til hvordan vi kan gjøre det attraktivt å bo og arbeide i distriktene, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NTB.

Fra hver region

Ungdommens distriktspanel skal bestå av ungdommer fra hver av landets ti regioner. Våren 2021 skal gi de gi regjeringen ti råd om fremtidens distriktspolitikk. Panelet skal samles flere ganger i regi av Distriktssenteret og vil samarbeide tett med de kommunale og fylkeskommunale ungdomsrådene.

– Vi starter rekrutteringen nå og håper mange vil melde seg på, sier Mæland

Målet er at panelet skal være på plass til jul.

– Ungdom vet hvordan det er å vokse opp i dag og er eksperter nettopp på å være ung. Vi trenger bygdeungdommens perspektiver. De som blir valgt ut, får en unik mulighet til å påvirke framtidens distriktspolitikk, sier Mæland.

Vil teste ut ny politikk

Den nye stortingsmeldingen har fått navnet «Levende lokalsamfunn for fremtiden». Mæland sier distriktene står overfor krevende utfordringer i årene som kommer.

– Befolkningen blir eldre, og det blir færre i arbeidsdyktig alder bak hver pensjonist. Bedrifter og kompetansearbeidsplasser i distriktene opplever at det er vanskelig å tiltrekke seg fagfolk. Lokalsamfunn må omstille seg. Derfor skal regjeringen gjennomføre en rekke tiltak, sier hun.

Mæland sier det skal startes flere piloter for å teste ut ny politikk. Den ene skal se på hvordan man kan koble arbeidsgivernes etterspørsel etter kompetanse med et tilpasset utdanningstilbud i distriktene. Den andre skal teste ut samlokalisering av statlige arbeidsplasser i «Statens hus».

Regjeringen setter også ned to offentlige utvalg. Ett skal utrede hvilke utfordringer distriktene står overfor med en stadig aldrende befolkning. Ett annet skal se på næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn i distriktene.

Vil ha flere sammenslåinger

Regjeringen har blitt anklaget for å drive en sentraliserende politikk, blant annet gjennom sammenslåinger av kommuner og regioner. Mæland varsler nå at dette arbeidet vil fortsette.

– 47 sammenslåtte kommuner står i dag sterkere enn tidligere i kampen om å tiltrekke seg den arbeidskraften de har bruk for i årene som kommer. Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Sterke kommuner og regioner er nødvendig for å kunne tilby tjenester med god kvalitet i hele landet, sier hun.

(©NTB).

Send tekst og bilde «

Vi vil gjerne høyra om smått og stort som går føre seg i Kvinnherad. Hjelp oss å vera overalt!

Artikkeltags