Rett utanfor halvøya Nebbo ved Bogsnes ligg Strandebarm-selskapet Lingalaks sitt førebels einaste anlegg i Kvinnherad. Selskapet deler anlegget med Fylkesnes fisk, og i kvar merd sym rundt 100.000 smolt på omlag 300 gram kvar. Desse vart sette ut i påsken, etter at anlegget har vore brakklagt i nesten eitt år.
‒ Det var i pinsa i fjor vi fekk påvist laksesjukdomen ILA (infeksiøs lakseanemi), så då var det ikkje anna å gjera enn å slakta all fisken, kasta og byta ut alt utstyret og desinfisera anlegget, fortel serviceleiar i Lingalaks, Øyvind Lernes, som er busett i Rosendal.
ILA er alvorleg og smittsam for laksen, og ved mistanke vert det kravd omgåande melding til Mattilsynet.
‒ Som menneskemat er ILA heilt ufarleg, men for laksen er den sjølvsagt svært alvorleg, og då lyt ein handla raskt, fortel han.
Oppdrettsanlegg skal liggja brakk ved jamne mellomrom sjølv der det ikkje er sjukdom, men ILA-utbrotet førte til at Lingalaks denne gongen måtte slakta fisken og brakkleggja fleire månadar før den hadde nådd ønska storleik. No er anlegget friskmeldt og splittar nye nøter er på plass, klare til å halda på dei friske, unge smoltane til dei vert laks på rundt fem-seks kilo.
‒ Då vert dei henta med båt og frakta til Strandebarm, der dei vert slakta ved Hardanger fiskeforedling. Derifrå går laksen ut som mat rundt om i verda, seier Lernes.
0,12 lus per fisk
Automatiske fôringsmaskinar, som vert styrt frå ein fôringssentral, syt for kontinuerleg næring til smolten, i tillegg til at driftsoperatørar går rundt og handfôrer for å sjå til optimal vekst. Men det er ikkje berre å passa på at fisken veks seg stor og frisk driftsoperatørane ved anlegget må passa på.
‒ Dei siste åra har det blitt svært strenge sertifikatkrav til anlegga, og dei som jobbar her skal gå over desse dagleg. Med jamne mellomrom sjekkar vi nøtene for hol ved hjelp av ein ROV, nøtene skal òg kontrollerast kvar einaste gong vi gjer ein jobb her som potensielt kan skada dei. Dette for å hindra rømming. Og dersom slikt skulle inntreffa, har vi ein beredskapsplan for å fanga inn flest mogleg fisk så fort som mogleg, forklarer Lernes.
Han legg til at dette med å hindra rømming er ekstremt viktig for selskapet.
‒ Det er jo ingen som vil mista kapitalen sin. Og rømming har då òg blitt langt mindre vanleg dei siste åra, påpeikar han.
Fisken blir jamleg «screena» for sjukdomar, og havbotnen blir tatt prøvar av for å passa på at det ikkje får hopa seg opp med slamrestar. Kontrollane blir gjort av uavhengige firma. Lingalaks eksperimenterer no med luseskjørt for å hindra lusa i å koma inn i merdane.
‒ Førebygging framføre behandling, seier vi. Vi har alt låge lusetal, i fjor var dei på 0,12 lus per fisk, medan målet i år er å prøva å koma ned på under 0,1 lus per fisk, seier Lernes.
Også fôret vert eksperimentert med.
‒ Nett no er det soyafôr det går i, men i selskapet prøver vi ut algefôr laga her i Norge. Vi må finna ut korleis fisken responderer før vi finn ut om det er ein suksess eller ikkje.
Bygdefolk og politikarar har ved fleire høve tatt til orde for å få flytta Nebbo-anlegget lenger ut i fjorden, noko òg eigarane sjølv ønskjer, seier Lernes.
‒ Vi prøvde å få denne flyttinga inn i den nye kommuneplanen, men her var det ikkje rom for å få inn særlege endringar, så vonleg får vi det til når planen skal til revisjon.
Per i dag jobbar tre lokale karar ved anlegget. Desse er Kjetil Rød, Roy Espevik og Ronny Hannisdal. Sistnemnte jobbar for Fylkesnes fisk, medan Rød og Espevik jobbar for Lingalaks.
‒ Korleis er det å jobba så tett på ein konkurrent?
‒ Du veit, vi konkurrerer eigentleg ikkje med kvarandre i oppdrettsbransjen, då etterspurnaden er så stor at alle får seld fisken sin. Det hadde vore annleis om vi måtte kjempa om marknaden. Vi samarbeider fint, vi, smiler dei.
Lingalaks har totalt rundt 44 tilsette, og omset for omlag 650 millionar kroner årleg. Nebbo-anlegget vart starta opp i 2008. Lingalaks har òg gått saman med Eide Fjordbruk om å etablera selskapet Ænes Inkubator AS, som er i planlegginga av eit settefiskanlegg på land på Ænes.