«På reise i covid-19-krise»

Av
DEL

Lesarbrev

Jeg dro på ferie som var ment å vare i to uker i begynnelsen av mars, men blei nødt til å tilbringe to måneder på ferie i stedet, dersom man i det heile tatt kan kalle det ferie. I løpet av denne tiden tilbrakte jeg omtrent en og en halv måned i karantene. Først var jeg i karantene i Tsjetsjenia i to uker, deretter i Murmansk i to uker, hvor jeg fløy til for å krysse den norsk-russiske grensen. Hvor jeg så avsluttet min feriereise med enda 10 dager i karantene hjemme i Norge. Situasjonen min viste seg dog å være lik mange andre borgeres situasjon i hele verden. Det jeg har opplevd er nok dessverre langt fra det verste folk må gå gjennom i disse tider. Det jeg dog opplevde var å se både gode og dårlige sider ved mennesker. Dårlige sider som passivitet og likegyldighet når det kommer til medmenneskelighet. Men jeg ønsker helst å snakke om det gode, da vi har nok vondt og vanskelig i hverdagen som det er.

To uker senere, etter min karantene i Tsjetsjenia, ble grensen stengt på Tsjetsjenias territorium. Den er ennå ikke åpen, og alle innbyggerne i republikken ble tvunget til å sitte i selvisolasjon. Men jeg var heldig som fikk et pass fra landsbyadministrasjonen som sa at jeg kunne hjelpe med levering av produkter fra basen til butikken. For meg var dette å foretrekke, langt mer enn å sitte og ikke gjøre noe – jeg er vant til å være svart opptatt i hverdagen her hjemme med både jobb og treninger med ungene. På den første turen viste det seg at jeg glemte førerkortet mitt, men grensevakten beroliget meg og fortalte meg at jeg kanskje hadde et bilde av førerkortet på mobiltelefonen. Jeg viste han bildet, og han ønsket meg lykke til på reisen.

Da jeg fløy til Murmansk var det minus grader og en halv meter med snø, så flyplassen ble stengt. Hoteller mottok ikke gjester, men en sjåfør jeg møtte hjalp meg og lot meg tilbringe natten i en bekjents leilighet, hvor jeg så fikk mulighet til å leie videre i resten av mitt opphold der. Hans navn er Lazerev Sergey Nikolaevich og det var han som hjalp meg med å krysse den norske grensen.

Jeg merket meg spesielt de høye faglige egenskapene, og de mellommenneskelige egenskapene til ambassadearbeiderne i Moskva og generalkonsul for Norge i Murmansk. Jeg vil også gi en spesiell takk fra meg og min familie til den norske ambassadøren i Moskva. I tillegg til generalkonsul i Murmansk, Erik Svedahl, personalgeneralkonsul Astrid Nærum og sekretær Olesia Nonka. De gjorde sitt beste for å hjelpe meg som var i en vanskelig situasjon.

Mange takk!

Jeg ønsker også å takke direktøren i internservice Helse Fonna HF, Leif Terje Alvestad, og daglig leder på teknisk ved Valen sjukehus, Arve Opsanger, for raskt å gi informasjon til Norges konsulat og fremvisning av ansettelsesbevis. Denne attesten og informasjonen ble oversatt til russisk og sendt til ledelsen i styret for den russiske føderasjonen. Til slutt ga alt samarbeidet et positivt resultat og jeg kom meg hjem raskere enn jeg ellers ville ha gjort.

Mange hjertelig takk atter en gang!

Adam Eldi, Husnes

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags